Evangelisk Misjons høstkonferanse 4. - 6. oktober

Igjen en sterk weekend på Gavelstad. Hvor Den Hellige Ånd påtakelig hadde kontrollen. Marin Gellein var først ut i ilden. Etterfulgt av Gunnar Harkestad og Ove Arnoldsen. Mens Berit Stenset Johansen-Grelland satte prikken over i-en i sistemøtet søndag formiddag.

Her følger kort-utdrag. 

Martin Gellein

Gellein viste til at de kristne under de første årene møttes i hjemmene. Dette var originalen og standarden. Og her kom alle lemmene på legemet frem med sine gaver.

Men senere, med den romerske pavemakten, kom sidesporet, med en leder på toppen, som alle passivt skulle sitte og høre på.

   - Vi må tilbake til den originale kristendommen, hvor alle lemmene skal fungere sammen, påpekte Martin Gellein.

   Midtøsten-eksperten opplyste også at til nå i år er hele 9000 raketter blitt sendt mot det lille Israel. Omkranset av 57 muslimske naboland som presser lande, som en Goliat.

Men israelsk teknologi har klart å avskjerme flertallet av disse.

   - Gud har satt en grense for havet. Og Gud vil også sette grenser for ondskapen.

Og det hjelper ikke at til og med FN har reist seg mot Guds land. Vi har fasiten på hva som vil skje i de siste tider, fortalte predikanten.

Gunnar Harkestad

Gunnar Harkestad begynte sin tale om den unge selvmordskandidaten, som bar bort alle bøkene fra skolen sin, slik at moren ikke fikk bryet med å rydde etter hans bortgang. På vegen ti udåden ble han banket opp av en gjeng gutter – men en medstundent forbarmet seg over- og hjalp han deretter. Dypt grepet- denne enkle vennligheten førte til at han aldri tok livet av seg.

   - Denne gutten ble reddet fra selvmord. Det er så viktig at vi ser hverandre, og har omsorg, sa Harkestad og fortsatte.

   - Jeg ringte engang på døren til en familie i menigheten som nesten aldri kom på møtene. De ble så perpleks at jeg, pastoren ville komme og hilse på de. Aldri hadde de fått besøk av folk fra menigheten. Dette lille be begynnelsen for de til et nytt aktivt liv i fellesskapet. Forbrødringen er så viktig.

   - Jesus taler om de 99 og den ene sauen som var blitt borte. Den ène er uhyre viktig. Hva hadde fellesskapet vært uten den ene og den ene og den ene.

Ove Arnoldsen

Bønnelederen på Evangelisk Misjon fremhevet poenget - Gud er trofast.

  - Vi er kalt av selveste Gud inn til – samfunn - med Jesus Kristus. Dette er så mye mer gedigent enn det vi kan forestille oss, begynte Arnoldsen.

   Han var selv 14 gammel da han sa ja til nettopp dette å - Guds kall inn til samfunn med Jesus Kristus.

   - Når det står - kalt inn til, betyr det at der er noe som er utenfor.

Bibelen er veldig klar på det å være uten for og det som er inni. Mørke til lys. Fra ondskapen til kjærlighet, utdypet han.

  Nærkontakten. Det intime fellesskapet med vår himmelske Far, er det Gud fremfor alt ønsker med oss. Fremfor Martas alle gode gjerninger for Jesus, vi Han heller han Marias kneling ved Hans føtter. 

   Ove Arnoldsen påpekte også at initiativet alltid kommer fra Gud. Det var ikke vi som valgte Han, men Han som valgte oss, til denne kjærlighetsrelasjonen.

Berit Stenset Johansen-Grelland

- Jeg er så fascinert av dette at Gud skaper – av ingenting. Alt Gud tar i, blir det liv i.

Til og med denne bittelille blomsten. Som også visner men dukker opp igjen, året etter fra nå nesten ingenting, fortalte Stenset Johansen-Grelland og fortsatte.

   - Og tenk på kroppen vår da. Hørte en professor holde foredrag om dette mirakelverket.  Om de enorme raske signalene som går fra hjernen til å få en finger til å bevege seg. Dette enorme samspillet. Og alle delene på kroppen, er ett. Og slik er, eller skal det også være med oss. Når dette går opp for oss. Lemmer på Kristi legeme.

Ikke ètt lem er kroppen, men mange. Så ulike er vi, men vi er ett legeme.

Øret, og armen, så forskjellige, men utfyller hverandre så bra. Og så avhengige av hverandre.

   - Gud satte delene - slik som Han ville. Jeg har ikke kunne spille, som broren min. Så jeg skulle være noe helt annet enn gitarist. Gud har gitt oppgave der vi er, i fellesskapet. Jeg må virke slik at andre kan fungere best mulig. Vi. lemmer er så avhengig av hverandre. Vi mer må be- og ta vare på hverandre mer, avsluttet Berit Stenset Johansen-Grelland.

Foto 1 - Martin Gellein Foto. Norge IDAG / Nils Bakke

Foto 2 - Gunnar Harkestad Foto. Norge IDAG / Nils Bakke

Foto 3 - Ove Arnoldsen Foto. Norge IDAG / Nils Bakke

Foto 4 - Berit Stenset Johansen. Foto Norge IDAG / Nils Bakke